Arbeidskrav i utviklingspsykologiske teorier, høst 2007 – Velibor Bobo Kovac

På hvilken måter kan ideer fra læringspsykologi og humanistisk psykologi komme til syne i barnehage hverdagen?

· Buurhus Skinner representerer adferdspsykologien, som vektlegger ”det ytre”, at mennesket er hva det har lært å være (Jerlang:2005). Her er det miljøet rundt barna som innvirker i deres utvikling. Her kan jeg også trekke inn ”de betydningsfulle andre” og George Herbert Meads speilingsteori, hvor barnet ser seg selv i hvordan disse oppfatter dem, og sier eller viser at de er. I vårt tilfelle er vi som førskolelærere ”de betydningsfulle andre” i barnehagehverdagen.

· Abraham Maslow representerer den humanistiske teori som legger hovedvekt på ”det indre”. Menneskets behov som betydningsfullt for utviklingen (Ibid). Her har vi Maslows behovspyramide, nederst til topp, med fysiologiske -, sosiale -, selvhevdelse – og selvrealiseringsbehov. Maslow deler behovene inn hierarkisk etter styrke. For eksempel vil et utilfredstilt fysiologisk behov prege individets adferd og bevissthet (Ibid). I barnehagesammenheng kan et barn som har uheldige sosiale forhold hjemme, ha mindre evne til å delta aktivt i rollelek med andre barn i barnehagen.

Hvilke av de utviklingspsykologiske teoriene dere har nå fått kjennskap til passer best for deres syn på barn og barneoppdragelse?

• Jeg mener at både ”det ytre” (Skinner) og ”det indre” (Maslow) spiller inn og er viktig å ta med i beregningen i barneoppdragelsen.

For å konsentrere meg om en manns teorier har jeg valgt Lev Vygotskij:

• Han mente barn trenger stillas, støtte av voksne personer, som gir barna den mengde utfordring barnet kan takle. Dette passer godt med hvordan vi er pålagt å jobbe i barnehager. Samtidig krever dette tilpasset opplæring for den barnegruppa vi i en barnehage er ansvarlige for, og vi må møte barnet der det er. Her kommer debatten om antall barn per voksen inn, og kunnskapsnivå personalet innehar. I store avdelinger og avdelingsløse trenger man mer kontroll på rutiner for å ha god nok oversikt over barnegruppen. Da trengs flere voksenpersoner.

• Vygotskij understreket viktigheten av å se den kognitive utviklingen i et historisk-kulturelt perspektiv. Og sette samspillet i historiske sammenhenger. Han slet selv med å frigjøre seg fra instruksjoner i styringsmetodene i Russland.

• Han mente den kognitive utviklingen måtte tolkes i dogmatiske tekster og ideologier–dvs tekster som ikke gir plass for refleksjon over hva passer med systemet. Altså det kognitive skjema ref. Piaget. Et eksempel er Europa som var og er dominert av kristendommen og bibelen. Innlærte systemer som ikke nødvendigvis er opplagt innlært i andre kulturelle sammenhenger.

• Vygotskij mente at vi er født sosiale, og at det ytre språket gjør vi til vårt indre. Vi utvikler oss i perioder, stagnerer i kritiske perioder. Definisjon av kritisk periode: turbulent periode i livet hvor det er fare for at utvikling går i negativ retning og regresjon.