Sosialisering
Begrepsavklaring
Det er mange definisjoner på dette begrepet, men vi velger det som vi mener er mest aktuelt i dagens utdanningsinstitusjoner.
Definisjonen i det moderne kunnskapssamfunnet er fremtidsrettet og tar sikte på det krevende og usikker;
”Sosialisering er ”antisipatorisk”, fremtidsrettet; de som vokser opp, prøver å tilpasse seg ikke bare det som er, men også det som kommer”.
(Frønes ,s.17 )
Antisipatorisk ; fremtidsrettet, forberede seg på det som kommer, foregripende, fremkaller (Den norske legeforening).
Drøft
Vennskap innbærer samme elementer som sosialiseringsprinsippet, blant annet: toleranse, samarbeidsevne, tillit, empati, hensyn og respekt. Fellesskapsfølelse er også viktig innen forskjellige barnegrupper, derfor et det viktig å inkludere alle barn, uavhengig av ulik etnisk opprinnelse, religion, kultur.
Hvordan kan man nå målet vennskap? Ved å motivere barna til å få en positiv samhandling med andre. Dette har med internaliseringsprosessen å gjøre. Det kan defineres som primæresosialiseringsprosessen og sekundærsosaliseringsprosessen. Primærsosialieringsprosessen er den veien barnet møter verden gjennom ”de betydningsfulle andre”, som opprinnelig var foreldrene til barnet. Familien står for den primære samhandlingen, hvor barnet tar verdier og holdninger til ”de betydningsfulle andre”( Frønes, s. 20). Sekundærsosialiseringsprosessen er hvor barnet møter førskolelæreren, venner og medier. Dette var den tradisjonelle måten og tenke på før i tiden. Barna begynner i barnhagen når de er under året. Da kommer problemstilling hvem som er ”de betydningsfulle andre”?
Dialog er viktig for å bygge tillitt mellom barn og voksne i barnhagen.
For eksempel i å fremme vennskap og bygge gode relasjoner mellom gutter og jenter, er det viktig at førskolelæreren snakker likt til begge kjønn. Altså ikke oppfører seg forskjellig ovenfor kjønnene. En parallell vi her kan trekke er til den amerikanske psykoanalytikeren og feministen Nancy Chodorow (1978). Hun mente at jenter utviklet mindre selvstendighet enn gutter. Dette skjedde ved at moren behandler eller forholder seg ulikt til sønner og døtre. Disse forholder seg da etter hvert ulikt også til moren (Frønes, s. 18). Sokrates brukte heuristisk metode i dialogen. Han spurte elevene spørsmål som fikk de til å reflektere selv over mulige løsninger, uten å gi de noen fasit.
Venner må føle at vennskapet er legitimt og akseptert (Aasebø, Melhuus, s. 106). Vennskapet skaper trygghet, selvtillit og gir mestringsfølelse. Her kommer en annen diskusjon om man skal splitte vennepar som henger samme som ”erteris”.
Barnekulturen gjenspeiler oppvekstmiljøet og samfunnet rundt barnet og barnehagen. I for eksempel leken kan barn lære å forstå hverandre, og skape vennskap seg imellom. Dette skaper mening, trivsel og gode relasjoner i barnehagehverdagen.
Men barna kan også oppleve negative relasjoner, som f. eks i negativ lek, hvor barn kan bruke makt til å utestenge andre. Barn som ofte blir stigmatisert, er barn som ikke følger institusjonens normer, verdier og krav (Aasebø, Melhuus, s.107).
Drøft hvordan du som førskolelærer kan arbeide når dere skal jobbe med temaet vennskap i barnehagen?
Vi velger å bruke en didaktisk relasjonsmodell for å kunne arbeide med dette temaet i en barnehage. Overordna mål: Forståelse og vennskap.
”Leken har mange uttrykksformer, og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder, og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlag for barns trivsel og meningsskapning i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse”. (Rammeplanen, s.26)
| Forutsetninger | Mål | Innhold | Arbeidsmåte | Rame-faktorer |
| Barnegruppas sammensetning, personalets ressurser, familiebakgrunn,kultur | Fokus på et inkluderende miljø, sosial kompetanse, samhandling, toleranse, tillit, empati, hensyn, respekt og fellesskapsfølelse for å fremme vennskap i barnegruppa. Dette må ta utgangspunkt i barnets ståsted og barnet som individ (Aasebø, Melhuus, s. 158) | Prosess og produkt. Samlingsstund: Jevnlig tema i samlingsstund. Barnas egne fortellinger om vennskap. Drama, teater og sanger om vennskap. Formings-aktiviteter: uttrykke seg konkret ved å lage et produkt, en dokumentasjon på handling; tegne, male, kollage, rekvisitter til rollelek. Lek/frilek: Tilrettelegging av lekemiljø, rollelek, utelekleker | Tilrettelegging, organisering av personal-gruppa. Hvem gjør hva? | Formelle: lover, regler, rammeplan, årsplan Uformelle: Barnehagens utforming ute og inne, ressurser, materiell, økonomi, antall barn og voksne, nærmiljø, kode for adferd, organisering og ledelse |
Konklusjon
De betydningsfulle andre kan være f eks både foreldre og førskolelærere, og dermed foregår primærsosialiseringen både i hjemmet og i barnehagen.
Hvordan vi som førskolelærere tilnærmer oss barna, er utgangspunktet for hvordan barna tilnærmer seg hverandre med respekt, tillitt, empati, hensyn og toleranse. Vi er dermed rollemodeller for barna, og bør gå foran som gode eksempler. Derfor er det også en fordel at førskolelærerne er ulike seg imellom. Kanskje bygger det sterke fokuset på vennskap som er knyttet opp mot menneskeverdet, i dagens moderne samfunn, på økende splittelse i familien. I hvor stor grad kan egentlig sosial kompetanse måles i antall venner i barnehagen? Dette er viktig å være seg bevisst for å unngå stigmatisering av barna i tidlig alder. Vi ville også unngått situasjoner hvor man spør barna direkte spørsmål om hvem som er vennene deres i barnehagen. Ut ifra Sokrates metode, kan førskolelærerne selv gi barna mulighet til å komme med svar. Vår oppgave blir da å presentere forskjellige muligheter, og eventuelle konsekvenser, de får av egne valg. Responsen de får av jevnaldrene, både positiv og negativ, vil trolig utvikle empati for andre barna, som er i en situasjon de selv har vært i, fått erfare og føle på kroppen.
Litteraturliste
Ivar Frønes (2003) ”Moderne barndom”, Kompendium
Aasebø, T.S, Melhuus, E.C (2005), ”Rom for barn- rom for kunnskap”, Bergen: 1.Opplag/Fagbokforlaget.
Kunnskapsdepartementet (2006), Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (3.opplag) RK Grafisk AS
www.tidsskriftet.no , Nr. 24/2000 Den norske legeforening
LOGG:
Til stede:
Mandag 4.februar 2008, og
Tirsdag 12.februar 2008
Lene Marie Sivertsen
Trine Lise Hallsteinsen
Linn Renate Olavsen
