Lek

20. januar 2008

LEK - 2008
Arbeidskrav uke 2 og 3, LEK – 08Gruppe 2
Lene Marie Sivertsen
Trine Lise Hallsteinsen
Linn-Renate Olavsen

LOGG
Mandag 14.januar - 08
Alle tilstede

Innledning
Oppgaven dreier seg om lek, og hvilke utfordringer førskolelæreren kan stå ovenfor når han/hun vil fremme barns leke-kompetanse i barnehagen. Først ønsker vi å definere begrepet lek, og knytte dette til teorier fra Piaget og Mead.

Analyser begreper
Offentlig dokument om lek;
sit Rammeplanen s. 25

”Leken skal ha en fremtrendende plass i barns liv i barnehage. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs-og læringsform som barn kan uttrykke seg igjennom.”

Definisjon av ordet lek (ref. Lillemyr 1999) – Lek er allsidig aktivitet, engasjerende og motiverede. Barnets lek er indrestyrt. Leken er på liksom og er lystbetont, kan ikke tvinges frem. Lek er en mental innstilling, altså en måte å forholde seg til virkeligheten på. Lek er å transformere virkeligheten, endre virkeligheten. Det indre og mentale råder over den ytre virkeligheten og forestillingene(ref.Schwartzman 1978).
Eksempel; En dorull blir til en stjernekikkert og nisse.

Teoretisk plattform
Kognitive utviklingsteori; Jean Piaget (1895-1980) la stor vekt på i sin teori om å beskrive og forklare hvordan barn på ulike nivåer i utviklingen oppnår erkjennelse. Som også kan forstås som læring.
Ved assimilasjon fortolker barnet situasjonen ut fra sin egen erfaringsbakgrunn og viten. Resultatet blir justering i de skjemaer som allerede eksisterer i barns kognitive struktur.
Ved akkomodasjon oppnår barnet ny erfaring som krever endring, omforming eller utvidelse i den kognitive struktur. Barnet er her mindre fleksibelt, men oppnår ny erkjennelse eller viten. Resultatet blir at nye skjemaer utvikles, eller det skjer utvidelser eller endringer i de eksisterende skjemaene.
Adapsjon er når barn hermer etter handlinger fra voksenverden.
Imitasjon er også herming som brukes av barn i lek.

Piaget tar for seg fire forskjellige perioder;
1. Sansemotoriske peioden ca 0 - 2 år – barnet finner det meningsfullt å skille mellom lekeaktiviteter og mer generell, intelektuelle aktiviteter. Her har han delt i seks trinn til fra 0 – 2 år.
2. Preoperasjonelle periode ca 2 - 7 år – barnet utvikler før- begreper og skjemaer i takt med at språket utvikles.
3. Konkret-operasjonelle periode ca 7 – 11 år – barnet tenker logisk, er formålsbevisst, men vel og merke i forhold til konkrete gjenstander eller konkrete oppgaver.
4. Formelt-operasjonelle periode ca 11 år – barnet i stand til å tenke logisk uten at de har konkreter forran seg. Abstrakt tenkning.

Samspillsorientert utviklingsteori; George Herbert Mead (1934) mente at samspillet mellom barna i lek gjør at de speiler seg selv i andre, og dermed lærer seg selv å kjenne. Mead var kritisk til det amerikanske utdanningssystemet.
Han skrev i artikkelen ” The Relation of Play to Education” fra 1896-97, at den første udanningen et barn møter la mest vekt på arbeid som aktivitetsform. Han mente det var leken med spontanitet ogfravær av målmiddeltenkning. Utifra dette som tok vare på den naturlig læringen. Han mente ikke at barna skulle overlates til seg selv, tvert imot skulle man utnytte lekeaktivitetter i utdanningssammenheng å legge tilrette for læring gjennom lek- både i forhold til natur samhandlings og samfunnsprosesser. Mead bruker behaviorismen som utgangspunkt for læringsprosess, dvs etablere vaner for leken, tilrettelagt av voksne (ref. Lillemyr). Typisk aktivitet er et karakteristisk trekk ved leken som kan knyttes opp til Meads samspillsteori. Leken i en barnehage/avdeling inneholder barnas egne ritualer og rutiner for å kunne samspille i disse.

Fakta-konkret eksempel
Førskolelærerens utfordring i å fremme lekekompetanse i barnehagen; Gi barna førstehånds og andrehåndserfaringer til nye impulser til bruk i lek. Eks gå i butikken, banken, verksteder ol for å bli kjent med disses funksjoner.
Eksempel på dette knyttet til teori; Piaget;Assimilasjon- eks. konstruksjonslek – byggeklosser: lage borg, garasje. Togskinner; togbane med by av byggeklosser rundt. Eget skjema tilført ny erfaring fra f eks fra Setesdalsbanen, fører til forandring iskjema, og nye ideer til lek med allerede tilgjengelige leker i barnehagen.
Akkomodasjon- eks. rollelek. Foregående eksampel kan vidreføres i rolleleken også. Ved at nye roller blir presentert barna, som lokfører, konduktør, passasjerer, blindpassasjerer, baggasje, uniformer,flagg og fløyte. Rekvisitter kan lages, utfordrer kreativiteten.
Adapsjon/imitasjon – eks. tumlelek. Piaget mente at barn i stor grad leker med gjenstander, ikke med voksne. I den grad de voksne er interessante i barns tumlelek kommer til uttrykk ved imitasjon, etteraping av de voksnes handlinger. Som f eks å skifte bleie på dokka. I tumlelek leker barn i form av kroppslig kommunikasjon først og fremst (ref. Kommunikasjon Bateson).

Mead;Samspillsteori - eks. rollelek. Her mente Mead at de voksne skal tilrettelegge læring igjennom lek i forhold til natur, samhandling og samfunnsprosesser, altså førstehåndserfaringer.

Drøft
Forholdet mellom kognitiv utviklingsteori og samspillsteori; Forholde seg til teoriene som har skrevet ovenfor.- Hva er forskjellen på Piaget og Meads teori?- Hvor viktig er samspillet i lek i forhold til den kognitive utviklingen?- Hvordan kan vi som førskolelærere tilrettelegge for lek som gir positiv læringsutvikling?

Avsluttning /oppsummering/ konklusjon
Barnet lærer seg selv å kjenne i leken. Dette legges til grunn i Meads samspillsteori hvor barnet speiler seg selv i den repsponsen det får i lekegruppa. Han ser på sampillet i leken som en læringsarena, ikke selve leken. Piaget ser ikke på leken som en nyskapende prosess, men kun som assimilasjon. Igjennom leken fornyer barna hele tiden skjemaene sine.
Lagt inn av gruppe 2 på 09:15 0 kommentarer